​Øistein Bjørndal – en leken gründer ✄

Det var frisør onkelen Torbjørn, med rockesveis, som fikk unggutten fra Kolbotn til å tenke på frisørutdannelse. I 1964 som 16 åring startet Øistein Bjørndal sin læretid. Det var på den tiden herrefrisørene hadde hvite kapper og damene rosa. Det skulle det bli forandring på..

TEKST: FAY SKOGSTAD FOTO: NFVB

Venner er familien du velger selv

Bestekompisene Øistein Bjørndal og Per Kristian Idebøen jobbet sammen på Waldermar Frisør på tidlig 70 – tallet, og lidenskapen for hår delte guttene fullt ut. Høy musikk, god stemning og kundene stod i kø fra salongen, gjennom parfymeriet og ut på gaten. Det var en fest å være på jobb, smiler Øistein. Da lyset gikk over hele Oslo by, bestemte alle guttene på Waldermar Frisør i Tolbugata og ta med kundene sine ut på gaten og fortsette klippen der.

Bildet er fra forsiden av Arbeiderbladet (Dagsavisen) i 1972. Per Kristian Idebøen, Øistein Bjørndal, Dag Jensen og Pål Nielsen

Adam og Eva ble virkelighet

I 1973 ble det et ledig lokale til leie i NAF huset i Oslo. Den nybakte pappaen Øistein Bjørndal så en mulighet, og det tok ikke lang tid før den første Adam og Eva salongen ble virkelighet. Bestekompisen Per Kristian ble salongens første dagligleder. At «Adam og Eva» navnet er oppkalt etter ett kult utested i Stockholm er det kanskje få som vet, men at det ble den første salongen, i verden, som hadde dame og herrer i samme salong er det kanskje flest vet

«Engelske frisører skamklipper norske damer».

Rolling Stones på høyttaleren, moteklær og damer som ba om å få klippe seg i (herre)salongen var dagligvare, og selvfølgelig var damene velkommen, smiler Øistein. Interessen for damefrisørfaget ble større og større hos guttene.

Vidal Sassoon hadde en stor visning på Chateau Neuf og salen var mildt sagt ikke begeistret, bortsett fra bestekompisene som var i ekstase! De fulgte Sassoon videre til Sandefjord og deretter flere kurs i London. En ny klippeteknikk skulle innta Norge med storm. Guttene hadde så tro på dette at de doblet prisen fra 45kr – 90kr dagen etter kurset. Flere kunder sluttet, men det tok helt av etter hvert, og de måtte gå over til «kølapp system» for å komme igjennom alle kundene.

Vidal Sassoon

Nøkkelen til suksess

«Jeg tror det er viktig å ha litt noia. Noia for at kunden ikke skal komme tilbake og du gir virkelig alt fra kunden bestiller time på telefon til de går ut døren» sier Øistein. God klipp er en selvfølge, men opplevelsen skal være unik.

I tillegg trekker han frem god arbeidsmoral, omsorg for hverandre og det å jobbe hardt er viktig. Han føler seg privilegert for å få lov til å jobbe med så mange dyktige mennesker, som gjør hverandre gode.

Øistein forteller videre at ting kanskje ikke alltid har vært så nøye planlagt, men at magefølelsen har vært god! Og har den ikke vært det, har det stort sett ikke gått så bra heller.

«Veien blir til mens man går og blir man forelsket, jo da kjenner du det på kroppen, du er ikke i tvil. Litt sånn skal det føles med nye prosjekter og planer», beskriver Øistein.

Adam og Eva åpner nye salonger

I 2005 ble Øistein intervjuet av Budstikka og fortalte «Vi åpner aldri et sted uten å ha innmaten først. Det er den som teller. Man må også ha litt noia hver morgen, tørre å arbeide videre og finne nye mål». Dette er høyst relevant enda. Det er viktig for oss i Adam og Eva Gruppen at du skal ha vært i firmaet lenge og ha det litt i ryggmargen om du selv ønsker å åpne en Adam og Eva salong. At nye salonger blir til over hele landet er et utspring av dyktige ansatte som ønsker å flytte på seg og «ta med seg jobben». Vi stiller høye krav, men ønske om at de skal lykkes er viktig for oss. I dag består Adam og Eva av 23 salonger, et Skole og Akademi.

Adam og Eva Skolen – en impulshandling

Det var frustrasjonen over mangel på kunnskap av en lærling vi tok inn fra yrkesskolen, at Adam og Eva Skolen ble en realitet. Etter en rask runde i Oslo, på utkikk etter lokale, og en samtale med Olav Thon ble den første private frisørskolen åpnet, året var 1986. - Adam og Eva Skolen

Telefonkiosk ble det nye kontoret

Undervisningsplaner tok form litt etter litt, og fokuset var helhet og kvalitet kombinert med dagens motebilde. Søkerne stod i kø og søknadene strømmet inn fra hele landet.

Mangel på kontor og telefon måtte Øistein kontakte alle som kom inn på skolen via telefonkiosken på Solliplass. «Det ble rett og slett mitt nye kontor. Så mye har forandret seg siden den tid», ler Øistein.